Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i fire skriftlesninger som spenner opp temaet: forførelsen i Edens hage, Jesu advarsel om forførelse av de utvalgte, Laodikeas selvbedrag og løftet om lys ved aftenstid. Ut fra dette stiller talen spørsmålet om hvor sikkerheten egentlig ligger når mørket og forførelsen er sterk i vår tid.
Talen viser hvordan forførelse går igjen gjennom historien i mønsteret «Har Gud virkelig sagt?», og går gjennom flere former for falsk trygghet: ytre religion, egenrettferdighet, det å høre uten å gjøre, og å stole på tilhørighet til en menighet eller et budskap uten at hjertet er forandret. Deretter vendes blikket mot det som er sann sikkerhet: at Herren selv er klippe og redningsmann, at ingen kan rive oss ut av hans hånd, og at Jesu blod renser fra synd. Sann trygghet beskrives som et daglig, personlig forhold til Herren, ikke bare riktig lære.
Talen avsluttes med et kall om å gå fra å høre om lyset til selv å bli det – å leve budskapet ut i praksis, som Guds sønner og døtre. Det rundes av med en bønn om tilgivelse, styrke og at forsamlingen skal vandre i lyset og bli det de er kalt til å være.
Skriftsteder i talen:
1. Mosebok 3:4-6
4. Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø; 5. for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt. 6. Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.
Jesaja 29:13
13. Og Herren sier: Fordi dette folk holder sig nær til mig med sin munn og ærer mig med sine leber, men holder sitt hjerte langt borte fra mig, og deres frykt for mig er et menneskebud som de har lært,
Sakarja 14:7
7. Og det skal komme én dag — Herren kjenner den — det skal hverken være dag eller natt; men mot aftens tid, da skal det bli lys.
Romerne 10:3-4
3. for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet. 4. For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.
| 