Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i historien om den sunamittiske kvinnen i 2. Kongebok 4, som forbereder et rom for profeten Elisa uten å be om noe tilbake. Hennes eksempel viser hva det vil si å ønske Gud velkommen gjennom stille, trofast tjeneste.
Da sønnen hun får som svar på sitt inderlige ønske plutselig dør, holder hun fast på troen i stedet for å gi etter for omstendighetene, og legger ham på profetens seng. Talen trekker paralleller til Martha, Maria og Lazarus, der troen settes på prøve fordi Gud ser ut til å komme for sent. Gjennom Elisas møte med gutten vises det at liv ikke kommer av mekaniske handlinger, men av at Gud identifiserer seg fullt med vårt behov.
Talen oppfordrer til å forberede seg gjennom bønn og tjeneste, legge sine behov fram for Gud og stole på at han er trofast selv når svaret drøyer. Budskapet er en appell om å bre ut troens vinger og være klar for det Gud vil gjøre.
Skriftsteder i talen:
2. Kongebok 4:8-9
8. En dag gikk Elisa over til Sunem; en velstående kvinne som bodde der, nødde ham til å ete hos sig; og så ofte han siden drog der forbi, tok han inn der og fikk sig mat. 9. Engang sa hun til sin mann: Hør her, jeg vet at han som jevnlig drar forbi oss, er en hellig Guds mann.
2. Kongebok 4:10
10. La oss gjøre et lite tak-kammer med murvegger og sette inn der en seng for ham og et bord og en stol og en lysestake; når han så kommer til oss, kan han ta inn der.
| 