Kort om talen
Fjøs på hjertet av verden svikter i frykt for det som skjer rundt oss, men taleren starter i Lukas 21, der Jesus beskriver endetidstegn i himmel og hav og folkeslag i angst. Midt i dette bildet gir Jesus et løfte: når disse tegnene begynner, skal de troende løfte hodet, for forløsningen er nær. Det som er dom for verden, blir forløsning for bruden.
Taleren viser hvordan frykten har skiftet form gjennom historien, fra verdenskrigenes våpen til dagens klimaangst som mates gjennom media og telefonen. Han sammenligner dette med fødselsveer som verden ikke kan tåle flere av, men som for menigheten betyr noe annet: at Kristus snart skal åpenbares i sin brud. De som tror, har hvile og fred i Gud, ikke i menneskelig visdom, og opplever gang på gang at Gud åpner en vei gjennom mørket, slik han gjorde for Daniel og for de tre mennene i ildovnen.
Mot slutten skjerper taleren appellen med bildet av offeret i Det gamle testamente, som med tiden ble tom tradisjon uten oppriktighet. Han oppfordrer tilhørerne til å komme med dyp oppriktighet for Gud, identifisere seg med Jesu offer på korset, og la troen være ekte og forankret, ikke bare følelsesmessig begeistring. Talen avsluttes i bønn og sang om at Gud selv kommer til mennesket når det ikke kan komme til ham.
Skriftsteder i talen:
Lukas 4 / Jesaja 61 (parafrasert via Branham)
Lukas 21:25-26
25. Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, 26. mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
Lukas 21:28
28. Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
| 