Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Esaias 5 om vingårdssangen: Gud har gjort alt som kan gjøres for vingården sin, men høster ville og sure druer i stedet for de gode han ventet.
Dette bildet brukes som en advarsel til dagens menigheter og konfesjoner, som lett blir fornøyd med sin egen retning i stedet for å søke hele Guds ord. Med henvisning til 5. Mosebok 32 vises det hvordan druene kan bli direkte giftige, og gjennom hebraiske ordpar som ligner hverandre i skrift, men betyr helt ulike ting, pekes det på at rett kan bli til blodskyld og rettferdighet kan bli til undertrykkelse når ordet tolkes eller leves feil. Historien om Sibboleth fra Dommerne 12, der en liten forskjell i uttale fikk dødelig utfall, brukes som bilde på hvor alvorlig slike forskjeller er.
Talen advarer mot å spise små, pene bær som i virkeligheten er giftige – lærdommer som ser rette ut, men fører til død i stedet for liv. Den avsluttes med en bønn om å få rett fokus, bli fri fra konfesjonstenkning og bære den fulle, gode frukten Gud selv ser etter.
Skriftsteder i talen:
Esaias 5:7
7. For Herrens, hærskarenes Guds vingård er Israels hus, og Judas menn hans kjæreste plantning; og han ventet rett, men se, der er blodsutgydelse; han ventet rettferdighet, men se, der er skrik.
| 