Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i spørsmålet om vi gjenkjenner Kristus når han viser seg blant oss, slik folket i Nasaret møtte Jesus i synagogen uten å se hvem han egentlig var. Ut fra Lukas 4 vises det hvordan Jesus leste fra Jesaja og erklærte at ordet var oppfylt, mens tilhørerne målte ham etter menneskelige forventninger i stedet for å ta imot budskapet.
Talen går videre til spørsmålet om hvordan man kan vite at en profet er sendt av Gud, og viser til 5. Mosebok 18 som gir svaret: det han taler i Herrens navn, skjer. Dette knyttes til William Branhams tjeneste som en oppfyllelse av dette mønsteret, samtidig som det advares mot falske stemmer som etterligner tegnene uten å bære det rette budskapet. Det pekes på at Kristi brud kjenner igjen og lengter etter ordet, fordi hun bærer noe av Kristus i seg.
Avslutningsvis rettes det en appell om å stå fast på Guds ord slik det er gitt, uten å lete andre steder, samtidig som det minnes om at det finnes nåde for den som kommer til Gud i oppriktig tro selv når forståelsen svikter.
Skriftsteder i talen:
5. Mosebok 18:18-22
18. En profet vil jeg opreise for dem av deres brødres midte, likesom dig, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham. 19. Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det. 20. Men den profet som i overmot drister sig til å tale noget i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profet skal dø. 21. Og om du sier ved dig selv: Hvad skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? — 22. (da skal du vite:) Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i opfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt; det er et ord som profeten i overmot har dristet sig til å tale, og du skal ikke være redd ham.
Jesaja 61:1-2
1. Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, 2. til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende,
Lukas 4:16-30
16. Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem. 17. Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet: 18. Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 19. for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. 20. Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham. 21. Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører. 22. Og alle gav ham vidnesbyrd og undret sig over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn? 23. Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! 24. Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted. 25. Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet, 26. og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. 27. Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman. 28. Og alle i …
| 