Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Jeremia 32, hvor profeten – selv fengslet i en beleiret by – blir bedt om å kjøpe et landområde og legge kjøpekontrakten i et lerkar, slik at den kan bevares gjennom de kommende sytti årene i fangenskap. Taleren viser hvordan dette bildet peker fram mot Jesu forløsningsplan: på Golgata skriver Han en kjøpekontrakt med sitt eget blod, ruller den sammen og legger den i lerkar – de troende – hvor den er blitt bevart gjennom to tusen år og syv menighetstider.
Talen løftes videre inn i Åpenbaringens seglåpning, der taleren beskriver hvordan den rettmessige eieren i vår tid stiger ned for å gjøre krav på sitt, og hvordan navnene på budbærere og deres flokk gjennom historien åpenbares under de ulike seglene. Herfra vendes talen pastoralt mot forsamlingen: skatten som er lagt i hver troende, er ikke bare til eget bruk, men skal skinne for andre. Samtidig advares det mot åndelig passivitet og isolasjon, illustrert med hvordan skjermer og underholdning kan svekke lengselen etter fellesskapet.
Talen avsluttes med 2. Korinter 4 som oppsummering: skatten i lerkar viser at kraften kommer fra Gud, ikke fra oss selv. Budskapet forsamlingen skal ta med seg, er at noe evig er lagt i dem fra Gud, at tiden for seglenes åpning pågår nå, og at de er kalt til å stå nær de troende og la sitt liv være et åpent vitnesbyrd inntil Han en dag gjør krav på alt sitt.
Skriftsteder i talen:
Jeremias 32:14
14. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ta disse brev, dette forseglede kjøpebrev og dette åpne brev, og legg dem i et lerkar, så de kan holde sig lang tid!
Jeremias 32:10
10. Og jeg skrev det i et brev og forseglet det og tok vidner, og jeg veide sølvet i vektskåler.
| 