Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i at menigheten er ett legeme, og at Herren taler til dem for å forberede hjertene. Med Paulus’ ord om å forkynne «hele Guds råd» viser den at forkynnelsen skal romme både det man liker og det man ikke liker. Nåde er ikke noe lettvint, og man skal møte Gud ydmykt og takknemlig, slik David gjorde etter synden med Batseba.
I hovedinnholdet bruker talen bildet av to veier fra Matteus 7: den brede veien som fører til fortapelse, og den smale som fører til livet. Esau og Jakob, og Saul og David, står for valget mellom det kjødelige og det åndelige, og taleren peker på at denne kampen også foregår inne i den enkelte. Talen advarer mot en «hypernåde» som gjør Gud til en koselig julenisse og tier om rettferdighet, dom og helvete. Gud elsker, men rettferdigheten krever at noen betaler, og det gjør Jesus Kristus.
Til slutt oppfordrer talen til å granske seg selv: Har man gått fra å være brennende til å bli sløv og kjødelig? Alle er kalt til å vende hjem, omvende seg og gå inn gjennom den trange porten. Talen avsluttes med takk til Jesus for at han betalte regningen og åpnet den smale veien til Gud.
Skriftsteder i talen:
Salme 51:3
3. For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
Matteus 7:13–14
13. Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 14. for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
Apostlenes gjerninger 20:26–27
26. Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod; 27. for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.
| 