Kort om talen
Talen handler om Herrens herlighet — den levende åpenbaringen av hvem Gud er, Hans egenskaper og gjerninger. Den viser hvordan denne herligheten trer frem gjennom hele Bibelens historie: som ild og røyk på Sinai, som skyen i tempelet, i Jesajas syn av serafimene, og til slutt i Jesus Kristus selv.
Talen stiller så spørsmålet om hva som skjer når mennesker ikke gjenkjenner Guds herlighet. Med utgangspunkt i Paulus’ ord i Romerbrevet vises det hvordan frafall ofte ikke starter som åpent opprør, men som en gradvis utvanning der sannheten holdes nede og Guds ære byttes bort. Historien om levitten i Dommerne 17, som vandrer uten fast grunn og til slutt ender som avgudsprest, brukes som en advarsel om hva som kan skje uten en klar åpenbaring å stå på.
Talen peker til slutt på at Gud fortsatt åpenbarer sin herlighet i vår tid, og at den ikke er skjult for den som vil se. Budskapet ender som en appell om å gi Gud rette plassen, løfte opp sannheten og gjenkjenne Hans herlighet — ikke gjennom religion eller regler, men gjennom et levende forhold til Jesus Kristus.
Skriftsteder i talen:
Johannes 1:14
14. Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet (en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far) full av nåde og sannhet.
Romerne 1:18
18. For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet;
Romerne 1:21-23
21. fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket. 22. Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer, 23. og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.
| 