Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Galaterne 4:4–7 og løfter frem at hele Guds forløsningsplan peker mot ett mål: at vi skal få barnekår og bli Guds manifesterte sønner og døtre, ikke bare i lære, men i virkelighet. Fordi vi er sønner, er Kristi Ånd i våre hjerter, og vi er ikke lenger treller, men frie arvinger sammen med Gud.
Hovedinnholdet setter opp en kontrast mellom den første Adam og den andre Adam, mellom kjød og Ord. Spørsmålet som stilles er hvilken av de to vi bærer frukt av. Talen advarer mot en konfesjonsånd som bekjenner Kristus med munnen, men fortsatt lever for verden, og minner om at vi ikke skal reformere det gamle kjødet, men leve som nye skapninger under en ny åndslov.
Konklusjonen peker på at vi er utvalgt og kalt fra evighet av, ikke etter egne gjerninger, men etter Guds nåde og forsett. Appellen er å ta imot og «spise» ordet fullt ut, si amen til hele Guds ord, og la denne nye skapningen manifestere seg som budskapet for denne tiden.
Skriftsteder i talen:
Johannes 1:12
12. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
Galaterne 4:4–7
4. men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5. forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår. 6. Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader! 7. Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
| 