«Guds Ord via forkynnelse»

Kort om talen

Talen tar utgangspunkt i 1. Korinterbrev 1, der Paulus skriver at ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men Guds kraft for dem som blir frelst. Korset handler ikke bare om Golgata, men også om det korset hver troende bærer i hverdagen — på jobb, blant venner og i familien — noe som sjelden gjør en populær.

Hoveddelen bruker fortellingen om Ahimaas og kusjitten i 2. Samuel 18 som bilde på forkynnelse: Ahimaas løper først til kong David med gledesbudskap, men klarer ikke å svare på det kongen egentlig spør om, mens kusjitten kommer etter og forteller hele sannheten uten å pynte på den. Talen knytter dette til Paulus i Apostlenes gjerninger 20, som sier han ikke har unnlatt å forkynne hele Guds råd og vilje, selv de delene som er ubehagelige å høre.

Budskapet er en oppfordring til å ikke løpe i forveien med et lettvint budskap, men holde seg nær Guds ord i sin helhet — også de sidene av forkynnelsen som korrigerer og utfordrer. Talen avsluttes med en påminnelse om å holde ut til enden og la Guds rene ord få tale klart.

Skriftsteder i talen:

Apostlenes gjerninger 20:17-26

17. Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig. 18. Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia, 19. at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser; 20. hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene, 21. idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. 22. Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der, 23. men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig. 24. Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium. 25. Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket. 26. Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;

Apostlenes gjerninger 20:27

27. for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

1 Korinter 1:18

18. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;

2 Peter 1:19-21

19. Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i eders hjerter, 20. idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; 21. for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.


 |