Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i en rapport om hjelpearbeidet blant de troende i Ukraina, og forankres i Ordspråkene 3:27-28 om å gjøre det gode mens man har mulighet.
Hovedbildet i talen er Guds symfoni — Bibelens historie som et musikkstykke med veksling mellom glede og smerte, der menigheten skal være «stemt» sammen som strengene på en gitar. Talen går gjennom sentrale skikkelser fra Adam til Kristi kors som talens klimaks, og peker videre mot vår egen tid: et mulig taktskifte preget av verdenshendelser, samtidig som talen advarer mot å jage stemning fremfor å bygge det lokale fellesskapet. Et hendelsesforløp fra en busstur brukes som bilde på bitterhet som ligger lagret og bryter ut, og kobles til fortellingen om Elisja som renser en bitter kilde i Jeriko.
Talen ender med et bilde på at smerte skal bæres oppover til Gud, ikke utover mot andre, og at en renset kilde gir rom for ny lovsang og håp. Den avsluttes med en bønn om at Gud skal stemme livene og fellesskapet slik at de kan klinge sammen i akkord med ham.
Skriftsteder i talen:
Salme 22:4
4. Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
Matteus 18:19-20
19. Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen. 20. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.
| 