Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Johannes 12:24 om hvetekornet som må falle i jorden og dø for å bære frukt, og bruker det som bilde på lydighet mot Guds enkle instruksjoner – slik Noah, Israels folk og Naaman må adlyde uten å komplisere det. Hovedbudskapet er at alt som lever etter Guds vilje og hensikt har en oppstandelse, like sikkert som solen vekker frøene til liv igjen.
Gjennom bilder som liljen, hveten og persillen viser talen at Gud skaper hver person med en egen hensikt og plass, og at mennesker i menigheten som tjener trofast i sin rolle – uansett hvor synlig eller ubemerket den er – lever ut denne hensikten. Eksemplene med Abraham, som stoler på at Gud kan reise Isak opp fra de døde, og den rike unge mannen, som ikke vil gi slipp på rikdommen sin, viser forskjellen mellom en tro som hviler i Guds hensikt og et liv som holder fast på egne planer.
Talen avsluttes med en oppfordring om å ikke gjøre troen komplisert, men finne sin plass hos Gud og være trofast der, i visshet om at den som lever etter Hans hensikt til slutt skal stå opp igjen.
Skriftsteder i talen:
Lukas 12:27
27. Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.
Johannes 12:24
24. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
| 