Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i ett eneste bibelvers, Johannes 5:17, der Jesus sier at Faderen alltid arbeider og at Han selv også arbeider. Dette blir bildet på en Gud som aldri hviler, men stadig gjør godt og gir liv, uavhengig av menneskers regler og forventninger.
Derfra utfolder talen tanken om å ikke leve på gårsdagens erfaringer, men søke det Gud gjør akkurat nå, med advarsler mot å bli sittende fast i fortiden slik Lots hustru gjorde. Taleren deler også egne erfaringer om sønnens døvhet og år med prøvelser, og viser at troen ikke handler om raske mirakler, men om en vedvarende, tålmodig vandring med Gud gjennom vanskelige tider.
Mot slutten løftes budskapet om shalom fram, fred og en ny dag som Gud åpner midt i en mørk tid, og talen ender i en oppfordring til å fortsette å tro, følge og vandre tett med Gud, uansett hvor krevende veien er.
Skriftsteder i talen:
Salme 121
1. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra? 2. Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. 3. Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre. 4. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. 5. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd. 6. Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten. 7. Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel. 8. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.
Johannes 5:17
17. Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.
Hebreerne 13:8
8. Jesus Kristus er igår og idag den samme, ja til evig tid.
| 