Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i at oppslutningen om menighetens undervisningshefter har blitt svakere, og bruker et bilde fra flyplassen om å sjekke bagasjen før avreise for å vise at vi må gjøre opp status med oss selv i tide. Fra Johannes 6 stilles spørsmålet om budskapet er for hardt til å ta imot, og om det får noen til å falle fra.
Hovedbildet i talen er at Herren ruger: slik Guds Ånd svever over vannet ved skapelsen og bringer frem liv, lar Gud gjennom historien, fra Enok og Moses til Jesus selv, sitt ord forme og bevare sitt folk. Talen viser til Lukas 13, der Jesus gråter over Jerusalem fordi folket ikke vil samles under hans vinger, og til Jesaja 66, der dom og trøst står side om side – dom over dem som ikke vil høre, og trøst som en mor gir sitt barn, for dem som ydmyker seg under Ordet.
Talen munner ut i bønn om at ingen skal ta budskapet for gitt, og om styrke for den svakeste blant menigheten. Den avsluttes med en oppfordring til å legge seg under Guds rugende varme, i tillit og forventning til at Jesus kommer.
Skriftsteder i talen:
1. Mosebok 1:2
2. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.
Lukas 13:34–35
34. Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke. 35. Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Johannes 6:60–65
60. Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den? 61. Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt? 62. Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før? 63. Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv. 64. Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham. 65. Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
| 