Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Romerne 8: fordi Gud gav sin egen Sønn for oss, mangler ingenting i det han allerede har gjort, og ingen ytre trengsel kan skille oss fra hans kjærlighet. Selv når en åndelig tåke av problemer gjør det vanskelig å se klart, er Jesus Kristus den samme i går, i dag og i evighet.
Hoveddelen bruker historien om speiderne i 4. Mosebok og inntoget i Kanaan som bilde på troen. Vantro og negative ord sprer motløshet i leiren, mens Josva og Kaleb ser at fienden i landet egentlig frykter Guds folk. Talen viser hvordan ildstøtten som ledet Israel, senere viser seg som høvdingen over Herrens hær foran Josva, og hvordan denne samme kraften i dag er til stede som Den Hellige Ånd i menigheten – noe som gjør at sykdom og andre fiender i kroppen, forstått som det lovede landet, må vike.
Talen peker også på Rahab, som måtte binde en rød snor i vinduet som synlig tegn for at familien skulle bli reddet, og sammenligner dette med at Den Hellige Ånds liv må vises fram gjennom en kristen livsførsel for at andre skal bli frelst. Avslutningen oppfordrer til å oppmuntre hverandre i en isolerende tid, avvise frykt og mismot, og hvile i at Herren selv går foran og strider for sitt folk.
Skriftsteder i talen:
Josva 1:1-9
1. Efter Moses', Herrens tjeners død sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener: 2. Moses, min tjener, er død; så gjør dig nu rede og dra over Jordan her med hele dette folk til det land som jeg vil gi Israels barn! 3. Hvert sted I setter eders fot på, gir jeg eder, som jeg sa til Moses: 4. Fra ørkenen og Libanon der nord like til den store elv, elven Frat — over hele hetittenes land og helt til det store hav i vest skal eders land nå. 5. Ingen skal kunne stå sig mot dig alle ditt livs dager; likesom jeg var med Moses, vil jeg være med dig; jeg vil ikke slippe dig og ikke forlate dig. 6. Vær frimodig og sterk! For du skal skifte ut til arv blandt dette folk det land som jeg tilsvor deres fedre å ville gi dem. 7. Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du akter vel på å gjøre efter hele den lov som Moses, min tjener, lærte dig! Vik ikke av fra den, hverken til høire eller til venstre, så du kan gå viselig frem i alt det du tar dig fore! 8. Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunde på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre efter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig frem. 9. Har jeg ikke befalt dig: Vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke? For Herren din Gud er med dig i alt det du tar dig fore.
Josva 2:1-24
1. Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to speidere fra Sittim og sa: Gå avsted og se eder om i landet og særlig i Jeriko! De gikk avsted og kom inn i huset til en skjøge som hette Rahab, og de lå der om natten. 2. Da blev det meldt til kongen i Jeriko: Nogen menn av Israels barn er kommet hit i natt for å utspeide landet. 3. Så sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og lot si: Kom hit med de menn som kom til dig og tok inn i ditt hus! De er kommet for å utspeide hele landet. 4. Men kvinnen tok og skjulte de to menn, og så sa hun: Det er så at disse menn kom til mig, men jeg visste ikke hvor de var fra; 5. og i mørkningen da porten skulde lukkes, gikk mennene ut; jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd eder og sett efter dem, så når I dem nok igjen. 6. Men hun hadde latt dem stige op på taket og skjult dem under linstenglene som hun hadde liggende utbredt der på taket. 7. Så satte mennene efter dem på veien til Jordan, til vadestedene; og porten blev lukket, så snart de som satte efter dem, var gått ut. 8. Før speiderne hadde lagt sig, gikk hun op til dem på taket, 9. og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt eder landet, og at redsel for eder er falt på oss, og at alle landets innbyggere forgår av angst for eder. 10. For vi har hørt at Herren tørket ut vannet i det Røde Hav foran eder da I drog ut av Egypten, og vi har hørt hvad I gjorde med begge amoritter-kongene på hin side Jordan, Sihon og Og, som I slo med bann. 11. Da vi hørte det, blev vårt hjerte fullt av angst, og nu e…
Romerne 8:31-39
31. Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? 32. Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham? 33. Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør; 34. hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss; 35. hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? 36. som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår. 37. Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss. 38. For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, 39. hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
| 