Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Paulus’ ord til filipperne om at Herren ikke ser på gaven i seg selv, men på frukten den bærer. Som bakgrunn løftes Kristi opphøyelse fram: han som ydmyket seg lavest, er nå opphøyd høyest, og det er denne Jesus menigheten påkaller i dag.
Gjennom flere bibelfortellinger vises det hva slags gave Herren har behag i. Simon fariseeren som ikke gir Jesus noe, står i kontrast til kvinnen som salver hans føtter av kjærlighet. Det golde fikentreet minner om at Herren leter etter frukt, ikke bare blader, mens enkens skjerv og enken i Sarepta som deler sitt siste mel med profeten Elia, viser at det avgjørende er tro og lydighet, ikke størrelsen på gaven.
Talen peker på enken i Sarepta som et bilde på bruden, som viser sin trofasthet ved å lyde profetens ord og deretter får løfte om at melet og oljen aldri tar slutt. Avslutningsvis oppfordres tilhørerne til å la alt de gir til Herren – tjeneste, gaver og tid – være frukt av tro og ikke plikt, med løfte om at Herren da vil sørge rikelig for dem.
Skriftsteder i talen:
- Filipperne 4:17
| 