Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Abrahams tro i Hebreerne 11. Abraham blir kalt ut av Gud alene og vandrer i tro uten å vite hvor han skal, og talen understreker at troen på Gud er personlig – den kan ikke arves eller lånes fra andre.
Hovedfortellingen handler om kvinnen fra Sjunem i 2. Kongebok 4. Hun får en sønn som en uventet gave fra Gud, men gutten dør plutselig, og hun reagerer ikke med motløshet, men handler bestemt og oppsøker profeten Elisa fordi hun stoler på at Gud holder det han har lovet. Gutten blir levende igjen, og talen trekker linjen videre til Martha ved Lasarus’ grav og til Jesus som troens opphavsmann og fullender.
Talen avsluttes med en oppfordring til å holde fast på Guds løfter, uansett hvordan følelser og omstendigheter svinger. Budskapet er at det Gud har begynt i et menneskes liv, vil han også fullføre.
Skriftsteder i talen:
Hebreerne 11:8-12
8. Ved tro var Abraham lydig da han blev kalt, så han drog ut til det sted han skulde få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulde komme; 9. ved tro opholdt han sig som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte; 10. for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til. 11. Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet; 12. derfor blev det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.
Hebreerne 11:11b
11. Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet;
Hebreerne 11:17-19
17. Ved tro ofret Abraham Isak dengang han blev fristet; ja, sin enbårne ofret han som hadde fått løftene, 18. han som det blev sagt til: I Isak skal det nevnes dig en ætt; 19. for han tenkte at Gud er mektig endog til å opvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og likesom tilbake.
| 