Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Galaterne 5:16-26 og bygger videre på tidligere undervisning om tilbedelse. Hovedtanken er at Åndens frukt — kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet og selvbeherskelse — er selve vår tilbedelse av Gud. Det er ikke noe vi presterer selv, men Kristus som lever i oss og trer frem nettopp når vi er under press og motgang.
Talen minner om at Israel ble ført ut av Egypt for å tilbe Gud alene, og at Herren underveis avdekket hvor mye av Egypt de fortsatt bar med seg. På samme måte peker talen på ting i eget liv som stjeler tilbedelsen som tilhører Gud. Deretter går talen gjennom hver enkelt av Åndens frukter og viser hvordan de ikke kommer når livet er lett, men vokser frem midt i vanskelige situasjoner — som et uttrykk for at Kristus selv lever gjennom oss.
Talen avsluttes med en påminnelse om at menigheten må bygge på grunnvollen Jesus Kristus og enkel lydighet mot Guds ord, og med en bønn om å bli ført til sann tilbedelse i ånd og sannhet. Budskapet som blir stående er at det daglige livet, særlig under press, er stedet der tilbedelsen skjer.
Skriftsteder i talen:
Galaterne 5:16-17
16. Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring. 17. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil.
Galaterne 5:22-23
22. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; 23. mot slike er loven ikke.
| 