Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i løftet fra Romerne 8 om at ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet, og understreker at Guds kjærlighet er konstant og ubetinget uansett hva vi går gjennom.
Deretter vender talen blikket mot en fare som ikke kommer utenfra, men fra oss selv: åndelig døvhet og blindhet. Gjennom bildet av jubelåret i Israel, der frihetens basun lyder og man må svare med en gang, og historien om Kora og Datans opprør i 4. Mosebok 16, vises det hvordan misnøye, sammenligning og utsettelse kan stenge oss ute fra det Gud tilbyr. Samtidig løftes Moses og Aarons forbønn fram som et bilde på nåde midt i opprøret, der tjenesten ber for folket i stedet for å dømme.
Talen ender med en appell om å åpne ørene og øynene for Guds ord når det forkynnes, og handle på det med en gang i stedet for å utsette, for Guds kjærlighet står alltid fast, men vi må selv velge å ta imot den.
Skriftsteder i talen:
Romerne 8:31
31. Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
Romerne 8:35
35. hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?
| 