Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Johannes på Patmos, som hører en sterk røst bak seg og snur seg for å se den. Talen bruker dette til å stille spørsmålet: hva leter du etter når du skal kjenne Gud igjen? Svaret er at Ordet og personen Jesus er ett, og at det er gjennom Ordet Gud kaller på oss – ikke gjennom ytre kraft eller imponerende fremtoning.
Da Johannes snur seg, ser han lysestakene og Menneskesønnen midt iblant dem, et bilde hentet fra Sakarja 4 om oljetrær, olje og ild som holder lampene brennende. Dette forklares som et bilde på Den Hellige Ånd som har virket gjennom menighetens historie helt fra pinsedag, uten at Gud noen gang endrer seg eller kommer med noe nytt.
Talen knytter dette til Jesu ord om at hans får kjenner røsten hans og følger ham, mens de som ikke tror ikke hører til flokken hans. Et vitnesbyrd om en kvinne som for første gang begynner å høre, brukes som tegn på at dette skjer i praksis. Avslutningsvis oppfordres tilhørerne til ikke å jage etter manifestasjoner eller nye ideer, men å vende blikket mot Guds Ord og gjenkjenne hans røst, samtidig som fellesskapet bevares.
Skriftsteder i talen:
Johannes 10:22-30
22. Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter, 23. og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang. 24. Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut! 25. Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig; 26. men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får. 27. Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig, 28. og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29. Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd; 30. jeg og Faderen, vi er ett.
Åpenbaringen 1:12
12. Og jeg vendte mig om for å se røsten som talte med mig, og da jeg vendte mig, så jeg syv lysestaker av gull,
| 