Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Salme 141, der David ber om at hans løftede hender skal telle som et kveldsoffer. Taleren viser hvordan offertidene i tempelet, klokken ni om morgenen og klokken tre om ettermiddagen, peker fram mot Jesu død på korset, som skjer på nøyaktig de samme tidspunktene.
Hovedspørsmålet i talen er «Hva leter du etter?». Gjennom historien om Elia på Karmel utfordres tilhørerne til å velge Herren fullt ut, ikke bare søke det koselige og hyggelige. Elia ber om regn etter tre og et halvt år med tørke, og selv en liten sky, ikke større enn en hånd, er nok til å holde fast på løftet om at regnet kommer.
Talen ender med en oppfordring om å holde fast på troen, selv når forandringen er usynlig og tar tid. Den knytter an til Romerne 12 om å bli forvandlet, og budskapet samler seg om at nå er tiden, aftenstiden, for å komme nær Herren.
Skriftsteder i talen:
1. Kongebok 18:43-44
43. Så sa han til sin dreng: Stig op og se ut mot havet! Og han steg op og så ut, men sa: Det er ikke noget å se. Syv ganger sa han: Gå dit igjen! 44. Den syvende gang sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger op fra havet. Da sa han: Gå op og si til Akab: Spenn for og far ned, så ikke regnet skal opholde dig!
Salmene 141:1-2
1. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig! 2. La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
| 