Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i historien om kvinnen som blir grepet i hor i Johannes 8, og bruker den til å stille et grunnleggende spørsmål: hvem er egentlig din herre – synden eller Jesus Kristus? Det finnes ifølge talen ingen tredje vei.
Videre viser talen hvordan syndens natur gjør mennesker til slaver uten at de selv merker det, mens loven avslører denne synden og peker på behovet for frelse. Med utgangspunkt i Esaias 53 forklares det hvordan Jesus bærer straffen og synden bort, slik at mennesker kan bli tilgitt og satt fri, illustrert med bildet av jubelåret i Det gamle testamentet der slaver går fri når basunen lyder.
Talen advarer samtidig mot å ta det gamle åket med seg selv etter at friheten er gitt, og avsluttes med en personlig oppfordring om å la Jesus være herre av hjertet – ikke av vane eller tradisjon, men i sannhet.
Skriftsteder i talen:
Johannes 8,2-11
2. Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem. 3. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham 4. og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor. 5. I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du? 6. Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden. 7. Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne! 8. Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden. 9. Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der. 10. Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig? 11. Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
Romerne 6,16-18
16. vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet? 17. Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til! 18. Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.
Romerne 7,7
7. Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
| 