Kort om talen
Talen stiller spørsmålet «hvor er kraften?» og tar utgangspunkt i presset troende kjenner i dag på å tilpasse seg kulturen og holde en lav profil med sin tro, slik at kraften i det kristne livet forsvinner.
Forkynnelsen bruker de syv menighetene i Åpenbaringen som bilde: der måtte de kristne velge mellom å tilpasse seg avgudsdyrkelsen rundt seg eller stå fast for Kristus, og de som sto fast betalte en pris, men hadde noe de andre ikke hadde. Talen trekker linjen til vår tid og slår fast at Guds rike ikke består i ord, men i kraft, og viser med eksempelet om disiplene og det epileptiske barnet at kraften alltid er gitt, men at troen som antenner den ofte mangler.
Talen ender i en appell om å løfte Kristus opp over frykt, kultur og alt annet, ikke som et prestasjonskrav, men som en bekjennelse av at Jesus alene er kraften, og avsluttes med en personlig bønn om at han skal bli større og alt annet mindre.
Skriftsteder i talen:
Romerne 1:16
16. For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker;
1. Korinterne 1:18
18. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;
1. Korinterne 4:20
20. for Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
| 