Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i spørsmålet «hvor mye mer da i Kristus?» — mens vi mennesker strever og kjemper, har Jesus alt, og alt er allerede gitt i ham. Gjennom fortellingen om kvinnen ved brønnen viser talen forskjellen mellom å bare høre om Jesus og virkelig møte ham som Sannheten selv, slik kvinnen med blodsott opplevde da hun rørte ved ham og ble ren.
Talen advarer mot å tilpasse budskapet til det verden vil høre, og peker på Den Hellige Ånd som svaret på vår tids utfordringer. Videre trekkes linjer til Abraham, som ble kalt ut av avgudsdyrkelse og lærte å stole fullt på Guds løfte selv når veien var uklar, og til den sunamittiske kvinnen, som ikke ville nøye seg med en stedfortreder, men holdt fast ved Gud selv til sønnen hennes ble vekket til live igjen.
Hovedbudskapet er at Gud utvalgte og elsket sitt folk ikke fordi de var store, men fordi han er trofast og kjærlig. Talen konkluderer med at vi som troende er en ny skapning i Kristus, ikke på grunn av egen styrke, men fordi Jesus er den samme i går, i dag og for evig, og fortsatt fører oss videre i kjærlighet.
Skriftsteder i talen:
1. Mosebok 15
1. Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor. 2. Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus. 3. Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig. 4. Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig. 5. Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli. 6. Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. 7. Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie. 8. Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det? 9. Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge. 10. Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over. 11. Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort. 12. Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham. 13. Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de sk…
5. Mosebok 7:7-9
7. Ikke fordi I var større enn alle andre folk, fant Herren behag i eder, så han utvalgte eder, for I er det minste blandt alle folk; 8. men fordi Herren elsket eder, og fordi han vilde holde den ed han hadde svoret eders fedre, derfor førte Herren eder ut med sterk hånd og fridde dig ut av trælehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd. 9. Så vit da at Herren din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud,
Johannes 3:1-8
1. Og det var en mann av fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer; 2. han kom til ham om natten og sa til ham: Rabbi! vi vet at du er en lærer kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham. 3. Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4. Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes? 5. Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. 7. Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I må fødes på ny! 8. Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden.
2. Korinter 5:17 / Åpenbaringen 21:5
17. Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!
| 