Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i historien om Adam og Eva i Edens hage og løfter fram ekteskapet som det eldste forbildet på Kristus og hans brud. Der er mennesket opprinnelig beskyttet av et dekke, men mister det når de vender seg bort fra Guds ord — et mønster som senere gjenfinnes i loven om den sjalu ektemannen i 4. Mosebok.
Hoveddelen bygger videre på dette gjennom Paulus’ ord i 1. Korinterbrev 11, der kvinnens tildekkede hode forklares som det lange håret — et tegn på at man er underlagt Kristi autoritet og tror hele Guds ord. Talen viser at Gud selv omtales som sjalu, og at troskap mot hele ordet henger sammen med beskyttelsen dette tegnet gir. Samtidig løftes helliggjørelsens kraft fram: gjennom Kristi blod gjenopprettes det som er tapt, som om det aldri hadde skjedd.
Talen avsluttes med en appell om å holde seg under Guds ord og bevare myndighetstegnet og beskyttelsen det gir, som et uttrykk for et trofast forhold til Kristus.
Skriftsteder i talen:
1. Mosebok 2:21-24
21. Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 22. Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket. 23. Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt. 24. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
1. Korinterbrev 11:3-6
3. Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved. 4. Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode; 5. men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket. 6. For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
1. Korinterbrev 11:15
15. men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
| 