Kort om talen
4 fanger settes fri i nådens år, tro på budskapet og et konkret helbredelsesvitnesbyrd underveis i møtet.
Søndagens tale tar utgangspunkt i profetiske tegn i tiden — en meteoritt over Sverige, endringer i amerikansk politikk og Branhams oppfylte visjoner. Men taleren vender blikket bort fra de ytre tegnene og over til Jesus i synagogen i Nasaret, der han leser fra Jesaja og erklærer at et jubelår fra Herren nå er kommet.
Talen forklarer jubelåret med bildet av en slave som endelig blir fri: han trenger ikke lenger be pent, for basunen har lydt og Guds lov gir ham rett til frihet. Jesus stopper lesningen ved «nådens år» og leser ikke videre til hevnens dag — det betyr at nådetiden fortsatt varer. Fra Jesaja 53 stilles spørsmålet som går igjen gjennom talen: tror vi budskapet om at Jesus ble såret for våre overtredelser og at straffen som ga oss fred, lå på ham?
Konklusjonen er at kristendommen ikke handler om ytre former, men om nåde og sann vekkelse der Gud selv kaller mennesker til omvendelse. Forsamlingen oppfordres til å møte enhver «slavedriver» i eget liv med Guds ord og kreve friheten som allerede er gitt, mens et vitnesbyrd om bedret syn underveis i møtet peker på at Jesus fortsatt virker i dag.
Skriftsteder i talen:
- Lukas 4:18-19 (jf. Jesaja 61:1-2)
- Jesaja 61:1-7
- Lukas 4:21
| 