Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i et jordskjelv samme morgen for å slå fast at uansett hvilke krefter som rører seg i verden, tror vi på en stor Gud. Utgangspunktet er en advarsel: vi lever i en tid der mange nøyer seg med å bli underholdt og passivt konsumert til, som fugleunger som aldri vokser fra redet. Talen bygger på Hebreerne 13:8, om at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid, og bruker det til å beskrive tre steg i vårt gudsforhold: at vi var forutbestemt hos Gud før verdens grunnvoll, at vi nå vandrer under opplæring, og at vi venter på full innsettelse som arvinger.
Hovedbildet er adopsjon slik den ble praktisert i bibelsk tid: en far velger ut et barn i familien og setter en læremester på det for å trene det opp til å bli en ansvarlig arving. Gjennom fortellinger om blant andre Eliezer, Ester, Moses og Mefiboset, og med henvisning til Romerne 8 og 11, vises det at innsettelse som sønn eller datter er en juridisk og prosessuell handling, ikke bare en følelse. Lidelser og vanskeligheter forklares som en del av denne treningen, ikke som et avbrudd i troen, og taleren advarer mot å bli en passiv tilskuer i menigheten.
Talen ender i et bilde av en fremtidig, offentlig innsettelse der Gud fremviser sine modne sønner og døtre for verden, slik han selv innsatte sin Sønn på forklarelsens berg. Appellen er å slutte å være en evig fugleunge, la seg forme gjennom det livet man står i akkurat nå, og gi Gud hjertet sitt fullt og helt.
Skriftsteder i talen:
Johannes 3 / Nikodemus – den nye fødsel
Romerne 8:14-16
14. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. 15. I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! 16. nden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;
Romerne 8:17
17. men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.
Romerne 8:28-29
28. Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt. 29. For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;
Romerne 11 (den innpodede gren)
1. Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme; 2. Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel: 3. Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet. 4. Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al. 5. Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse; 6. men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde. 7. Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet, 8. som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag. 9. Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem! 10. la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg! 11. Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet; 12. men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde! 13. For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt…
Galaterne 3 (loven som tuktemester)
1. I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet? 2. Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse? 3. Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød? 4. Så meget har I oplevd forgjeves! — om det da virkelig er forgjeves. 5. Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse? 6. Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet. 7. Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn. 8. Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes. 9. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. 10. For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det! 11. Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve; 12. men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved. 13. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss — for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre — 14. forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ån…
Efeserne 1 (forutbestemt til barnekår)
1. Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel — til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus: 2. Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 3. Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, 4. likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, 5. idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos sig ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd, 6. til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den elskede, 7. i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom, 8. som han rikelig gav oss i og med all visdom og forstand, 9. idet han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet efter sitt frie råd, som han fattet hos sig selv 10. om en husholdning i tidenes fylde: at han atter vilde samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden; 11. han i hvem vi også har fått arvelodd, efterat vi forut var bestemt til det efter hans forsett som virker alt efter sin viljes råd, 12. forat vi skulde være hans hellighet til pris, vi som forut hadde håpet på Kristus; 13. i ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse — i ham har I og, da I var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt, 14. han som er pantet på vår arv til eiendomsfolkets forløsning, hans herlighet til pris. 15. Derfo…
| 