Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Guds ord «Jeg er Herren» fra 2. Mosebok 6, og viser at Gud er den samme uansett hvor mørkt det ser ut. Skriften forklares som noe som former og hjelper oss, og temaet følges fra Det gamle til Det nye testamente.
Hovedinnholdet er fortellingen om Moses og utfrielsen fra Egypt. Israelsfolket er så nedbrutt av slaveri at de ikke klarer å høre Guds løfter, plagene rammer Egypt, og Rødehavet deler seg mens Gud beskytter sitt folk. Senere i ørkenen sender Gud slanger som straff, men lar folket bli reddet ved å se på en kobberslange løftet på en stang – et bilde på Jesus, som tar synden på seg. Talen fortsetter inn i 1. Peters brev, der det levende håpet i Jesu oppstandelse og en arv som aldri forgår, løftes fram som trøst i prøvelser.
Talen avsluttes med en oppfordring om å bli virkelig født på ny og høre til som en levende del av Guds menighet, ikke bare som medlem på papiret. Budskapet er at frelsen er nær, og at Guds kjærlighet er uten grenser – Han er Herren, i dag som alltid.
Skriftsteder i talen:
2. Mosebok 6:1–2
1. Da sa Herren til Moses: Nu skal du se hvad jeg vil gjøre med Farao; ved min sterke hånd skal han tvinges til å la dem fare, ja, ved min sterke hånd tvinges til å drive dem ut av sitt land. 2. Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.
2. Mosebok 6:6–7
6. Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre eder ut fra egypternes tunge byrder og utfri eder fra trælarbeidet under dem, og jeg vil forløse eder med utrakt arm og ved store straffedommer. 7. Og jeg vil ta eder til mitt folk, og jeg vil være eders Gud, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, han som fører eder ut fra egypternes tunge byrder.
2. Timoteus 3:14–17
14. Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, 15. og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16. Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, 17. forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.
| 