Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i spørsmålet om vi tror Gud er god fordi vi føler det, eller fordi hans ord sier det. Gode og vanskelige tider er ikke tegn på Guds misnøye eller velbehag – hans kjærlighet er utvelgende og fast, uavhengig av vår dagsform. Talen minner om at Den Hellige Ånd fortsatt vil fylle mennesker i dag, og at troen skal vises igjen ved glede midt i prøvelser.
Hoveddelen går til Filipperne 3, der Paulus stiller opp alt han kunne satt sin lit til – avstamning, nidkjærhet, ulastelighet etter loven – og likevel akter det som søppel sammenlignet med å kjenne Kristus. Talen skiller mellom religiøs korrekthet uten kjærlighet til nesten, og et liv virkelig forandret av Gud, og spør rett ut om vi fortsatt henger fast i vår egen fortid og fortjeneste. Samtidig presiseres det at sann kunnskap og åpenbaring om Kristus ikke skal kastes bort, men bygges videre på, stein for stein.
Talen avsluttes med bildet av et løp mot et mål: å glemme det som ligger bak og strekke seg mot det som ligger foran, med blikket rettet mot Kristus og ikke bakover. Budskapet er en appell om å legge bort vantro og selvrettferdighet, og heller ta imot det Gud har lovet i tro, i visshet om at det er Kristus selv som fullfører verket i oss.
Skriftsteder i talen:
Romerne 5:8
8. men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere.
Filipperne 3:2
2. Gi akt på hundene, gi akt på de onde arbeidere, gi akt på de sønderskårne!
Filipperne 3:3
3. For vi er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjød,
Filipperne 3:7
7. Men det som var mig en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap;
Filipperne 3:8
8. ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus
Filipperne 3:9
9. og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen,
Filipperne 3:13-14
13. Brødre! jeg tror ikke om mig selv at jeg har grepet det. 14. Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker mig ut efter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.
| 