Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Josva 24, der folket blir kalt til å velge hvem de vil tjene – ikke i morgen, men i dag. Gjennom tre virkelige historier om mennesker som fikk sjansen til å møte Gud, men valgte å si nei, blir det tydelig at draget mot Herren ikke varer for alltid.
Deretter møter vi Simon fariseeren i Lukas 7, som inviterer Jesus inn, men lar ham stå urørt i et hjørne, og kvinnen med dårlig rykte som i stedet vasker Jesu føtter med sine tårer og mottar tilgivelse. Kontrasten reiser spørsmålet til hver enkelt lytter: er Jesus bare plassert et sted i livet, eller bruker du viljen din til virkelig å tjene ham? Jesaja 1:18 leses som en åpen invitasjon fra Gud til å gjøre opp og bli renset, men den krever et villig svar.
Talen peker på at vår tid ofte visker ut synd og konsekvens, mens nåden bare gir mening der synden erkjennes. Den avsluttes i bønn om oppriktighet og en stille invitasjon: kom til korset, snakk med Herren, og bruk anledningen mens den er der.
Skriftsteder i talen:
Josva 24:14–15
14. Så frykt nu Herren og tjen ham i opriktighet og troskap, og skill eder av med de guder som eders fedre dyrket på hin side elven og i Egypten og tjen Herren! 15. Men synes I ikke om å tjene Herren, så velg idag hvem I vil tjene, enten de guder eders fedre dyrket på hin side elven, eller amorittenes guder, i hvis land I bor! Men jeg og mitt hus vi vil tjene Herren.
Jesaja 1:18–20
18. Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. 19. Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting, 20. men er I uvillige og gjenstridige, skal I bli opett av sverdet; for Herrens munn har talt.
| 