Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i historien om Kain og Abel og viser hvordan de to representerer to ulike måter å nærme seg Gud på: Abels offer peker frem mot Kristi blod, mens Kain kommer med sine egne henders verk. Talen knytter dette til Adam og Evas fikenblader og Guds tilveiebrakte skinnfeller, og advarer mot en religiøsitet som prøver å skape sin egen rettferdighet i stedet for å ta imot Guds vei.
Videre pekes det på Guds løfte i Esekiel om et nytt hjerte og en ny ånd, og på bildet av vintreet der grenene lever av sevjen fra stammen. Historien om Elia og Jezabel brukes som bilde på vår tid, der moderne, imponerende bevegelser stilles opp mot sann, enkel tilbedelse i Guds ord. Talen understreker at Jesus selv er veien Gud har gjort i stand, gjennom sin død og oppstandelse, og at omvendelse og dåp i Den Hellige Ånd er svaret på dette løftet.
Talen avsluttes med bildet av brudgommen som har gitt et løfte om å komme og hente sin brud, og oppfordrer til å holde fast ved Herren, bli i hans ord og vandre Abels vei fremfor Kains vei.
Skriftsteder i talen:
1 Mosebok 4:3-8
3. Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde. 4. Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer, 5. men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig. 6. Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig? 7. Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den. 8. Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel.
1 Mosebok 4:6-7
6. Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig? 7. Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den.
| 