Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i 1. Johannes 4:7-19 og løfter frem forskjellen mellom at Gud viser kjærlighet og at Gud ER kjærlighet – det er selve Hans natur, ikke bare noe Han gjør. Talen kontrasterer menneskelig, ofte betinget kjærlighet med Guds uselviske kjærlighet, illustrert med en historie om en mann som ofret livet for å redde et barn.
Gjennom eksemplene med kong Manasse, kong Akab og byen Ninive vises det hvor langt Guds nåde rekker, selv til dem som har gjort mye galt. Historien om Corrie ten Boom, som tilga en tidligere fangevokter, og et personlig vitnesbyrd om tilgivelse, viser hvordan Guds kjærlighet gir kraft til å tilgi det som virker utilgivelig. Talen bruker også bildet av Jesus som brudgom, som gir nattverden, korset og Den Hellige Ånd som tegn på sin kjærlighet og løfte om å komme igjen.
Talen avsluttes med en oppfordring til å overgi seg til Gud som elsket oss først, og til å tilgi andre for selv å motta tilgivelse. Budskapet er at Guds kjærlighet er stor nok for alle, krever et svar i våre liv, og bærer i seg løftet om at brudgommen snart kommer for å hente sin brud.
Skriftsteder i talen:
1. Johannes 4:8b
8. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet.
| 