«Kjærlighetens Ånd (nattverd)»

Kort om talen

Talen handler om kjærlighetens ånd, og den holdes ved et nattverdsmøte. Den tar utgangspunkt i jødenes trosbekjennelse: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én», og budet om å elske Gud av hele hjertet. Talen peker på at Gud selv er kjærlighet og elsker det som er lite og ringe, men at mennesket ikke klarer å elske ham av egen kraft.

Løsningen er Jesus, som oppfylte loven og levde et liv i full kjærlighet til Gud. På pinsedagen ble den samme ånden utøst over alt kjød, slik Joel hadde lovet. Denne kjærlighetens ånd gir et nytt hjerte og en ny natur, og den er det motsatte av fariseernes hardhet, stolthet og religiøse form. Et liv med denne ånden viser seg i tjeneste, omsorg og omvendelse, og ikke bare i tunger eller profeti.

Talen viser med eksempler fra bror Branham at kjærlighet som blir vist i praksis, bringer nåde. Den oppfordrer til å bruke denne kjærligheten overfor familie og dem rundt seg, og ikke slå andre med sitater og ideer. Til slutt er det et kall om å bøye kne og be om den ånden Jesus hadde. Bruden er kalt til å vise kjærlighet, og da følger bortrykkende nåde.

Skriftsteder i talen:

5. Mosebok 6:4-5

4. Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en. 5. Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt.

5. Mosebok 7:7-8

7. Ikke fordi I var større enn alle andre folk, fant Herren behag i eder, så han utvalgte eder, for I er det minste blandt alle folk; 8. men fordi Herren elsket eder, og fordi han vilde holde den ed han hadde svoret eders fedre, derfor førte Herren eder ut med sterk hånd og fridde dig ut av trælehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd.

Joel 3:1-2

1. Og derefter skal det skje at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner; 2. ja, endog over trælene og over trælkvinnene vil jeg i de dager utgyde min Ånd.

Sefanja 3:17-18

17. Herren din Gud er i din midte, en kjempe som frelser; han fryder sig over dig med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over dig med fryderop. 18. Dem som sørger for høitidens skyld, [fordi de ikke kan holde nogen høitid] samler jeg — de er fra dig, vanære tynger på dem.

Matteus 5:17

17. I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.

Johannes 14:15-23

15. Dersom I elsker mig, da holder I mine bud, 16. og jeg vil bede Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig, 17. sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder. 18. Jeg vil ikke efterlate eder farløse; jeg kommer til eder. 19. Ennu en liten stund, og verden ser mig ikke lenger; men I ser mig; for jeg lever, og I skal leve. 20. På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder. 21. Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham. 22. Judas — ikke Iskariot — sier til ham: Herre! hvad kommer det av at du vil åpenbare dig for oss og ikke for verden? 23. Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.


 |