Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Judas’ oppfordring om å kjempe for den tro som de hellige en gang for alle har fått overlevert. Taleren peker på at alle kristne er kalt til å være soldater, utrustet med Guds fulle rustning. Det er ikke nok å sitte og lytte.
Talen forklarer at «den tro» er én tro: personen Jesus Kristus, den samme i går, i dag og til evig tid. Rahab og David får vist rett holdning, der de ydmyker seg under Guds veldige hånd og Guds ord. Videre understreker talen at Gud ikke har barnebarn. Hver enkelt må kjempe for troen selv og ikke bare lene seg på foreldre, pastorer eller profeter. Uria, som nekter å hvile mens paktkisten og hæren ligger i felt, settes opp mot David, som blir hjemme i palasset og bare følger med på rapporter fra andre. Sløvhet og likegyldighet åpner døren for at antikrists ånd sniker seg inn i menigheten.
Talen viser likevel at det finnes nåde. Profeten Natan får David til å omvende seg, og Guds ord former en karakter som velger kjærlighet, bønn og kamp for troen. Appellen er å la Den Hellige Ånd fylle sjelen, ikke nøye seg med medlemskap, og holde fast i troen uansett.
Skriftsteder i talen:
Johannes 17:3
3. og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
Judas 3
Judas 4
| 