«Kom og se!»

Kort om talen

Talen tar utgangspunkt i Åpenbaringen kapittel 6, om de fire seglene og de fire hestene, som viser antikrists virksomhet gjennom historien. Gjennom teksten gjentas oppfordringen om å komme og se, og taleren løfter dette fram som Åndens kall til menigheten i dag: å følge med, forstå tiden og være våken.

Taleren er åpen om at han ikke forstår det syvende segl, men viser at de fire første seglene er åpenbart gjennom Lammet selv. Han trekker en historisk linje til kirkemøtet i Nikea, der forsøket på å forsvare troen med menneskeskapte dogmer skjøv Gud ut av bildet, og peker i stedet tilbake til pinsedagen som menighetens egentlige fundament. Deretter vender talen blikket innover: den største fienden er ens egne tanker og vurderinger, og det seirende livet handler om å gi slipp på kontrollen og la Herren seire.

Talen ender med et kall til å ikke se på seg selv, men på Lammet som har båret straffen og seiret, og til å sette full tillit til ham.

Skriftsteder i talen:

Åpenbaringen 5

1. Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl. 2. Og jeg så en veldig engel, som ropte med høi røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? 3. Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den. 4. Da gråt jeg sårt fordi ingen blev funnet verdig til å åpne boken eller se i den. 5. Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den. 6. Og jeg så midt imellem tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øine, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden. 7. Og det kom og tok den av hans høire hånd som satt på tronen. 8. Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner, 9. og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du blev slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, 10. og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden! 11. Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen, 12. og de sa med høi røst: Verdig er Lammet, som er slakt…

Åpenbaringen 6:1

1. Og jeg så da Lammet åpnet et av de syv segl, og jeg hørte et av de fire livsvesener si som med tordenrøst: Kom!


 |