Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Johannes 5, der Jesus konfronterer de religiøse lederne med forskjellen mellom å kjenne Skriften og å faktisk komme til ham for å få liv. Ut fra dette stiller taleren det grunnleggende spørsmålet om man er kristen av bekjennelse eller av natur, og peker på at alle mennesker er født åndelig døde og trenger en ny fødsel for å få del i Guds liv.
Gjennom eksempler som David som danser foran arken og Israels folk i ørkenen, viser talen at det avgjørende ikke er store, synlige under, men evnen til å gjenkjenne Guds nærvær og nåde i de daglige tingene. Talen bruker også bildet av Jesus som banker på døren og ønsker fellesskap gjennom nattverden, forstått som det åpenbarte Ordet for denne tiden, noe man tar imot og lar forme seg selv, slik Paulus beskriver de troende som Kristi brev.
Talen ender i en appell om å åpne døren for Jesus og la naturen i seg selv bli forvandlet, fremfor å stole på ytre bekjennelse eller rett lære. Til foreldre lyder budskapet at det ikke er regler og beskyttelse som bevarer barna, men at de selv opplever den nye fødselen og får Guds Ånd.
Skriftsteder i talen:
Johannes 3:3/5
3. Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.
Johannes 5:39–40
39. I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; 40. og I vil ikke komme til mig for å få liv.
2 Korinterne 3:2–3
2. I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker, 3. idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
| 