Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Salme 115, hvor David beskriver hvordan mennesker blir like de avgudene de tilber. Ut fra dette prinsippet viser taleren, med eksempler fra eget liv, hvordan det vi løfter opp og setter vår lit til, former tankene, verdiene og karakteren vår – også blant troende, og også i dag.
Talen peker på menneskelig intellekt og egenrådighet som en av vår tids største avguder, og bruker historier om en mentalt forstyrret mann som ikke ble fri før han slapp taket i det han holdt fast ved, og om Kain som ville tilbe Gud på egne premisser. Gjennom bildet av Salomos tempel, der hver stein passet nøyaktig fordi den var hogd etter blåkopien, vises det hvordan Guds ord former oss til å passe inn – mens hjørnesteinen, Kristus selv, ofte forkastes fordi han ikke passer inn i menneskelige systemer.
Talen ender i en appell om å legge denne hjørnesteinen på plass i eget liv, slippe stolthet og selvrettferdighet, og la Guds Ånd fylle en, slik at man ikke lenger formes etter livløse avguder, men etter Kristus selv.
Skriftsteder i talen:
Salme 115:1
1. Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
Salme 115:8
8. Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
Romerne 8:29
29. For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;
| 