Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Johannes’ åpenbaring, der Ånden og bruden til slutt taler med én stemme og roper «Kom!». Det bruden sier er ikke egne ideer eller kirkelige tradisjoner, men Guds eget ord.
Talen advarer mot lunkenhet som tidens åndelige tilstand, der alt blandes sammen og ingenting er helt rett eller galt. Gjennom historien om Arons sønner, som tenner «fremmed ild» og mister livet, vises faren ved å sette egne tanker over Guds ord. Samtidig løftes bildet av en Gud som elsker sin brud, bærer henne i hendene og aldri glemmer henne, og som i endetiden sender en profet som taler rent Guds ord for å kalle menigheten bort fra lunkenheten.
Talen ender med en appell om å la seg renses og fylles av Gud, åpne døren innenfra og bli stående nidkjær og bestemt, slik at det som kommer fra ens eget liv er Guds ord og ikke egne meninger.
Skriftsteder i talen:
1. Peter 4:11
11. om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.
2. Peter 1:21
21. for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.
Åpenbaringen 3:15-16
15. Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kold eller varm; gid du var kold eller varm! 16. Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy dig av min munn.
Åpenbaringen 22:17-20
17. Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! 18. Jeg vidner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom nogen legger noget til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; 19. og dersom nogen tar noget bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok. 20. Han som vidner dette, sier: Ja, jeg kommer snart. Amen, ja kom, Herre Jesus!
| 