Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren i Matteus 18. Bildet er en konge som ettergir en umulig stor gjeld, mens tjeneren selv nekter å tilgi en liten gjeld til en annen. Talen sammenligner dette med hvordan Jesus har slettet vår gjeld helt, mens vi ofte fortsetter å holde regnskap over det andre har gjort mot oss.
Videre bruker talen historien om Naaman fra 2. Kongebok 5, som må ydmyke seg og gjøre noe han selv synes er meningsløst, for å bli helbredet. Dette leder til talens kjernebudskap fra 1. Samuel 15: å lytte og adlyde Gud betyr mer enn egen religiøs innsats gjort på egen måte. Et bilde av et synkende skip illustrerer verdens tilstand, med Jesus Kristus som den eneste redningsbåten.
Talen avsluttes med et blikk mot Åpenbaringen 4 og 5, der Kristus trer frem for å hente sin brud og gjøre krav på sitt folk. Appellen er å slutte å gjøre ting på egen måte og i stedet legge sin vilje under Guds vilje, for i lydighet finnes hvile og fred.
Skriftsteder i talen:
1. Samuel 15:22-23
22. Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; 23. for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet dig, så du ikke skal være konge.
Matteus 18:21-35
21. Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger? 22. Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger. 23. Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere. 24. Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter. 25. Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales. 26. Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen! 27. Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden. 28. Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder! 29. Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig! 30. Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig. 31. Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd. 32. Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig; 33. burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig? 34. Og hans herre blev vred, og overgav ham t…
| 