Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i et enkelt naturfenomen: magnetisme. En usynlig kraft som trekker ting til seg, brukes som bilde på hvordan Gud drar en sjel til seg selv. Fra et besøk på en skrotplass fortelles det hvordan bare jern med atomer vendt riktig vei lot seg trekke av magneten, mens boltet og fastlåst metall ble liggende igjen.
Dette bildet knyttes til Jesu ord om at han skal dra alle til seg når han blir løftet opp, og videre til samtalen med Nikodemus og kobberslangen i ørkenen: alle som ser opp på det som ble hengt opp for dem, får leve. Talen advarer mot at menigheter erstatter forkynnelsen av Kristus med underholdning og programmer, og understreker at et enkelt evangelium forkynt med kraft fortsatt drar mennesker til seg.
Talen avsluttes med en direkte utfordring: kjenner du en lengsel i deg som drar mot Gud, eller er du fastlåst og uberørt? Det bes for en som skal døpes som eksempel på at denne dragningen virker, og talen peker til slutt mot bildet av ørnen som gjenkjenner kallet ovenfra og løfter vingene for å sveve.
Skriftsteder i talen:
Johannes 3:14–18
14. Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies, 15. forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16. For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; 17. for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham. 18. Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
Johannes 12:32
32. og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
| 