Kort om talen
Talen handler om at Guds Ord — Jesus Kristus selv — må komme til synlig manifestasjon, ikke bare forbli en åpenbaring eller en tanke. Slik Jesus var Ordet fra evighet av, men ble fullt manifestert som menneske ved fødselen, skal også bruden, den utvalgte sæd, komme til uttrykk som Guds sønner og døtre.
Hele skapningen sukker og lengter etter denne manifestasjonen, og de troende kjenner den samme lengselen etter forløsning fra kroppens forgjengelighet. Talen bruker bildet av en ørneunge som vokser opp blant høner, men som gjenkjenner sin sanne identitet når den hører ørnemorens rop fra det høye — et bilde på tre steg i nåden: rettferdiggjørelse, helliggjørelse og dåpen i Den Hellige Ånd, som gir kraft til å reise seg og fly. Den Hellige Ånd beskrives som Jesu Kristi egen Ånd i hjertet, den som gjør at man kan rope til Gud som Far, og det sanne beviset på å ha mottatt Ånden er å ta imot og leve etter Guds Ord for sin egen tid.
Talen peker på at frafall fra Ordet alltid har vært menneskets grunnleggende feil, og at veien tilbake går gjennom å sette Ordet høyere enn alt annet. Den avsluttes med en oppfordring til å ta imot Ordet, omvende seg, la seg døpe og motta Den Hellige Ånd, og slik tre inn i den arven og kraften Gud har kjøpt til sine barn.
Skriftsteder i talen:
Matteus 3:11
11. Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer efter mig, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild;
Romerne 8:19
19. For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse;
Romerne 9:6–23
6. Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel; 7. heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt, 8. det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten; 9. for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn. 10. Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far. 11. For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt — forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller — 12. da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste; 13. som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg. 14. Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra! 15. for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over. 16. Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet. 17. For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden. 18. Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han. 19. Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot? 20. Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil d…
Romerne 9:13
13. som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
| 