Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i lignelsen i Markus 4 om bonden som sår og deretter lever videre mens sæden gror av seg selv, uten at han forstår hvordan det skjer. Ut fra dette bildet handler talen om at åndelig modenhet ikke kan læres på et seminar, men må erfares gjennom en langsom prosess som ofte foregår skjult – slik som når Josef gjennomgår urett, fengsel og glemsel før han til slutt ser at Gud har brukt alt til det gode.
Talen bruker også bildet av to kornåkre som vokser sammen når kornet blir modent, i motsetning til umodent korn som fortsatt er opptatt av gjerdene og skillelinjene, og advarer mot rask, overflatisk vekst uten dyp rot, slik som kornet på steingrunn. Videre trekkes det linjer til Israels landbruksår og sabbatsåret, der folket må holde igjen og stole på Gud selv når det virker ulogisk å la jorden hvile.
Til slutt oppfordrer talen til å vente tålmodig på Herren og stole på at det skjer noe under overflaten selv når ingenting synes utenpå, med henvisning til Salme 27 og 37 om å legge sin vei i Guds hånd og holde ut i tillit.
Skriftsteder i talen:
1. Mosebok 8:22
22. Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
Markus 4:28
28. Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
| 