Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i pinsedagen, men handler ikke om en historisk minnedag – den spør hva Gud vil gjøre igjen. Den ser på Peter, som fornekter Jesus tross alt han har opplevd, og på Moses, som flykter i egen avmakt til ørkenen, som bilder på at menneskelig styrke og gode forsett ikke er nok.
Vendepunktet er at Gud stiger ned og fyller sitt folk med sin Ånd og kraft – det er dette som gjør den fryktsomme Peter til en modig forkynner og den talehemmede Moses til en leder som skriver og lærer Guds ord. Talen forklarer at pinsebevegelsens fornyelse i forrige århundre bare var et tidligregn, ikke den fulle oppfyllelsen, og at Guds Ord først må sås før et større senregn kan komme. Den peker også fremover mot en tid da makter vil prøve å stanse forkynnelsen av Ordet, og hevder at nettopp da vil Jesus komme igjen for å hente sin brud.
Konklusjonen er en bønn og en appell om at lytterne lar seg rense og forberede, sår Guds Ord og ikke noe annet, og står klare til den dagen Gud fyller sin menighet på nytt og kommer tilbake.
Skriftsteder i talen:
- Matteus 26:69-75
- Apostlenes gjerninger 1:8
| 