Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i 1. Korinterbrev 1:18-31 og Guds utvelgelse av det som «ingenting er» — ikke de vise eller mektige, men de enkle. Herfra går talen inn i historien om Mefiboset, som blir hentet til Davids bord av ren nåde, uten å ha fortjent det.
Talen følger så David gjennom Absaloms opprør: tjeneren Siba lyver om Mefiboset, og Simei forbanner David uten at han slår tilbake. Her trekkes en linje til hvordan man møter baktalelse og forkastelse i dag — man går videre uten å kjempe imot. Da David vender hjem, viser Mefiboset ingen krav, bare takknemlighet over å få være ved kongens bord.
Talen kobler dette til Efeserbrevet 1:3-14 om at Gud utvalgte oss før verdens grunnvoll ble lagt, og at Den Hellige Ånd er pantet på vår arv. Budskapet advarer mot å gjøre utvelgelsen til en rettighet, og løfter i stedet frem takknemlighet som riktig svar på nåden. Talen avsluttes med bønn om at denne Ånden får virke videre i menigheten, slik den gjorde i Davids liv og i broder Branhams tjeneste.
Skriftsteder i talen:
1. Korinterbrev 1:28
28. og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget,
Efeserbrevet 1:3-14
3. Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, 4. likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, 5. idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos sig ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd, 6. til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den elskede, 7. i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom, 8. som han rikelig gav oss i og med all visdom og forstand, 9. idet han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet efter sitt frie råd, som han fattet hos sig selv 10. om en husholdning i tidenes fylde: at han atter vilde samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden; 11. han i hvem vi også har fått arvelodd, efterat vi forut var bestemt til det efter hans forsett som virker alt efter sin viljes råd, 12. forat vi skulde være hans hellighet til pris, vi som forut hadde håpet på Kristus; 13. i ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse — i ham har I og, da I var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt, 14. han som er pantet på vår arv til eiendomsfolkets forløsning, hans herlighet til pris.
| 