Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Davids ord i Salme 69 om nidkjærhet for Guds hus, og bildet av Jesus som velter bordene i tempelet fordi han brenner av omsorg for at det som tilhører Gud skal være i rett skikk.
Taleren viser at denne nidkjærheten ikke er sinne, men kjærlighet, og bruker bildet av en katt som klorer når den strykes mot hårene for å vise hvordan vår religiøse natur reagerer når Guds ord utfordrer vaner og tradisjoner. Gjennom Jeremia, den rike unge mannen og bildet av småstein i en ryggsekk, minner talen om at små, ubetydelige kompromisser bygger seg opp til tunge byrder, og at Gud vil vise oss det som virkelig hindrer oss dersom vi lar lyset slippe til.
Talen ender i en bønn om å bli vekket fra sløvhet og åpne seg for Guds refselse, fordi det er et tegn på kjærlighet, og med et løfte om at de som holder ut i troen, finner frelse selv når veien er vanskelig.
Skriftsteder i talen:
Salme 69:10
10. For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Jeremia 15:16
16. Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, og dine ord var til fryd for mig og til glede for mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!
| 