Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Paulus’ formaning om at den som tror han står, må passe seg så han ikke faller, og minner om at Israel hadde all den åpenbaring de trengte, men likevel falt fordi de mistet ydmykheten overfor Gud.
Hovedeksempelet er episoden i Galaterbrevet 2, der apostelen Peter under press fra andre trekker seg unna hedningekristne av frykt, og blir irettesatt av Paulus foran alle. Talen viser hvordan denne feilen henger sammen med selve budskapet om frelse: rettferdighet kommer ikke av lovgjerninger, men alene ved tro og nåde i Kristus. Senere ser vi at Peter lærer av dette — i Apostlenes gjerninger taler han selv klart om nåden, og i sine brev blir nåden hans store tema.
Konklusjonen er at det ikke er lydighet mot loven som holder et menneske oppe, men Guds nåde som virker i den troendes liv. Talen oppfordrer til å holde fast ved troen og la Kristus få autoriteten, slik at man ikke faller fra den nåde som er gitt.
Skriftsteder i talen:
1. Korinterne 10:9-11
9. La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger! 10. Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren! 11. Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.
1. Korinterne 10:12
12. Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
Galaterbrevet 2:16
16. men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.
| 