Kort om talen
Verden har vendt seg bort fra Gud, men han er trofast og bringer alltid frelse gjennom blod – slik det var i Israel, og fullt ut oppfylt i Jesus Kristus. Han er sannheten, mens løgnen er den store ødeleggeren: den kom inn ved syndefallet og gjorde hele skaperverket urolig og nervøst, og djevelen bruker fortsatt løgn for å presse på mennesker som allerede sliter.
Talen viser hvordan Jesus som fredsfyrste møter denne uroen med ekte fred og restaurasjon. Han dømmer ikke ut fra det ytre, men med visdom og forstand, og oppfordrer til å bygge livet sakte og solid, slik en klok mann bygger på fjell. Det stilles opp mot dårskapens vei, som er rask, stolt og lukket for råd.
Avslutningen peker på Guds nåde: selv om vi tidligere levde i mørke, ble vi frelst ikke ved egne gjerninger, men ved hans miskunn og Den Hellige Ånds fornyelse. Budskapet ender som en bønn om at Jesu fred og sannhet skal erstatte uro og løgn i tilhørernes liv.
Skriftsteder i talen:
Ordspråkene 1,7
7. frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
Jesaja 9,6
6. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.
Jesaja 11,1-5
1. Men en kvist skal skyte frem av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. 2. Og Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. 3. Han skal ha sitt velbehag i Herrens frykt, og han skal ikke dømme efter det hans øine ser, og ikke skifte rett efter det hans ører hører, 4. men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine lebers ånde. 5. Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter.
Johannes 14,27
27. Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke!
