Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Paulus’ ord om å ta nattverd verdig, og handler om oppriktighet som selve kjernen i kristenlivet — om det som er på utsiden stemmer med det som er på innsiden.
Talen viser hvordan Paulus bygde menigheten på åpenbaring og krevde oppriktighet, slik som da han lot disipler i Efesos døpe seg om. Den trekker en linje til den første påsken i Egypt, der folket fulgte Guds bud med stort alvor, men der minnehøytiden senere ble en tom tradisjon. Ut fra dette advarer talen mot en tro som bare består av regler og vaner uten hjerteforhold til Gud, og peker på at Gud ønsker mennesker som er ydmyke og villige til å la seg lære, som barn.
Til slutt peker talen på Kristus som den faste grunnvollen alt skal måles etter, og oppfordrer til å bli mer oppriktige og holde fast ved ham, med takknemlighet for det Paulus og senere Broder Branham har gjenopprettet.
Skriftsteder i talen:
Jesaja 28:9-10,13-16
9. Hvem [i dette og det følgende vers innføres de drukne førere talende.] vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå budskap? Er det barn som nettop er avvent fra melken, tatt bort fra brystet? 10. For bud på bud, [nemlig: kommer han med] bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der. 11. Ja, ved folk med stammende leber og i et annet tungemål skal han tale til dette folk, 12. han som sa til dem: Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. Men de vilde ikke høre. 13. Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og knuses og bindes og fanges. 14. Derfor hør Herrens ord, I spottere, I som hersker over folket her i Jerusalem! 15. Fordi I sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund med dødsriket; når den susende svepe farer frem, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgn til vår tilflukt og svik til vårt skjul — 16. derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg har lagt i Sion en grunnsten, en prøvet sten, en kostelig, fast hjørnesten; den som tror, haster ikke. [er fri for angst og forferdelse]
1 Korinterbrev 11:27-29
27. Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod. 28. Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken! 29. for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
| 