Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i sabbat og hvile, og starter med bildet av Herren som skaper alt i sædform og deretter kan hvile fullt ut fordi han stoler på at egenskapene i sæden vil komme til manifestasjon. Ut fra Hebreerne 4 vises det at ordet må bli tatt imot med tro for å gjøre noen nytte, og at hvilen ikke handler om å holde en bestemt dag, men om å ha et mykt hjerte som ikke gjør motstand mot Guds ord.
Talen bruker Israels vandring i ørkenen som bilde: de så miraklene, men mistet troen da vanskelighetene kom, og talen stiller samme spørsmål til lytterne når de ikke lenger står ansikt til ansikt med en forkynner. Videre vises det at Jesus oppfylte sabbaten fremfor å oppheve den, og at han selv er den sanne hvilen for dem det er åpenbart for.
Konklusjonen er at åpenbaring ikke kan lånes fra andre, men må mottas personlig ved at troen blandes med ordet i eget hjerte. Talen ender med en oppfordring til å være aktivt troende, ønske Den Hellige Ånds fulle virke i eget liv, og se frem til den fullkomne hvilen som venter.
Skriftsteder i talen:
Salme 95:7-8
7. For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst! 8. Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
Matteus 5:17 (parafrasert)
17. I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.
Matteus 11:27
27. Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Hebreerne 4:1-3
1. La oss derfor ta oss i vare for at nogen av eder skal synes å være blitt liggende efter, da et løfte om å komme inn til hans hvile ennu er forhånden. 2. For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. 3. For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile — enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt.
Hebreerne 4:10-11
10. For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. 11. La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro.
| 