Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i det som skjer på verdensscenen nå, og kobler det til Israels plass i frelseshistorien. Med Romerne 11 som grunnlag vises det at hedningebruden er podet inn på Israels oliventre, ikke omvendt, og at hennes kall er å vekke Israel til nidkjærhet gjennom et ekte liv med Gud.
Hoveddelen bygger på fortellingen om Rut, hedningekvinnen som velger å holde fast ved Israels Gud når alt taler for at hun burde snu. Gjennom mot, ydmykhet og karakter blir hun redskapet som gjenløser Naomi, og Boas’ handling overfor henne speiler hvordan Kristus gjenløser Israel gjennom bruden. Ester trekkes inn som en parallell — også hun våger alt for sitt folk i et avgjørende øyeblikk.
Talen ender med en appell om å holde fast i tro og troskap, slik Rut og Ester gjorde, i visshet om at Israel til slutt skal bli frelst og at Kristus selv bærer bruden gjennom denne overgangstiden.
Skriftsteder i talen:
Rut 1:16-17
16. Men Rut sa: Søk ikke å overtale mig til å forlate dig og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud; 17. hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Herren la det gå mig ille både nu og siden om noget annet enn døden skal skille mig fra dig.
Romerne 11:11
11. Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
Romerne 11:14
14. om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
| 